KOMMENTAR Den nordiske motstandsbevegelsens leder Simon Lindberg deler her sine tanker om de vellykkede demonstrasjonene i Ludvika og Boden.
At Den nordiske motstandsbevegelsen demonstrerer 1. mai kan man nå virkelig si er blitt en etablert tradisjon, ettersom vi i år demonstrerte for tredje året på rad. Årets nasjonalsosialistiske hyllest til den nordiske arbeideren var dog noe annerledes jevnført med tidligere år – dels fordi vi arrangerte to demonstrasjoner samtidig og dels da en av disse ble gjennomført så langt nord som i Boden.
Disse forholdene synes kanskje ikke spesielt bemerkelsesverdige for den uinnvidde, men faktum er at de begge gjør den 1. mai 2018 til enestående i sitt slag, til en unik dag i kampen for vårt folks overlevelse og frihet.
I Norrland har det alltid vært utfordrende å få et ordentlig fotfeste for den nasjonale bevegelsen. Tidligere eksisterende nasjonale grupperinger har kun hatt mindre representasjon på enkelte steder. Den sviktende interessen gjelder selv for den liksom-nasjonale bevegelsen der Sverigedemokraterna under det forrige valget fikk færre røster enn gjennomsnittet i alle norrlandske fylker utenom Gävleborg og der Västerbotten var det fylket hvor SD fikk lavest oppslutning i hele landet.
Den nordiske motstandsbevegelsen har under flere år, sakte men sikkert, lykkes i å vende den negative trenden og gjennom Rede 4 (nedre Norrland) og Rede 6 (øvre Norrland) har vi etablert oss som en sterk kraft og naturlig del av gatebildet på mange norrlandske steder. Et stort antall offentlige aktiviteter har blitt gjennomført i de fleste byer de siste årene, en demonstrasjon har blitt gjennomført i Bollnäs og basisaktivisme har blitt bedrevet i så høy grad at eksempelvis Luleå kommune ble det stedet hvor flest aktiviteter ble gjennomført i 2017.
Det er ingen tilfeldighet at Boden er en av de tre kommunene hvor vi stiller til valg i høst eller at det var hit vi la en av årets to 1. mai-demonstrasjoner. Samtidig må det likefullt konstateres at for bare få år siden hadde det ikke engang vært å finne på kartet.
Med dette sagt var det virkelig et stykke viktig historie som ble skrevet da vi mobiliserte nærmere 200 personer til en nasjonalsosialistisk demonstrasjon i Boden, hvor minst 70% av deltakerene var norrlendinger. Det var i tillegg den første nasjonalsosialistiske demonstrasjonen i øvre Norrland noensinne. Utover deltakerene i selve demonstrasjonen var det også hundretalls tilskuere som ikke var del av noen motdemonstrasjon. Blant disse bør det være en hel del mulige deltakere til toget neste gang en nasjonal demonstrasjon finner sted i traktene, og enkelte er dessuten helt sikkert potensielle rekrutter til organisasjonen.
Nasjonalsosialismen er i Norrland for å bli og det viste vi med all tydelighet den 1. mai!
Det å kunne anordne to nasjonale demonstrasjoner samtidig på ulike steder i landet er også noe som ville være totalt utenkelig for bare et par år siden. Man skal huske at innen vår vellykkede demonstrasjon i Borlänge 1. mai 2016 var det ingen aktør innen den nasjonale bevegelsen som hadde klart å samle mange fler deltakere til én eneste kraftsamling noe sted i landet enn hva vi i år fikk til i Boden. Dette til tross for at vi samtidig samlet 400 deltakere til demonstrasjonen i Ludvika. Selv denne sak, det å anordne to vellykkede demonstrasjoner samtidig, er en bragd i seg selv og noe som hører hjemme i historiebøkene.
For mange er det nok umulig å forestille seg hvor mye arbeid som ligger bak det å organisere en sann opposisjonell demonstrasjon som ikke på noe vis får noe støtte av etablert media eller myndigheter. Det skal ordnes med tillatelse, dialog med politiet, lydutstyr, sikkerhet, samlingsplasser, taler, mobilisering, faner og bannere, talerstol, lastebil og omtrent tusen andre detaljer.
Spesielt tungt å arrangere blir det selvsagt også for de som aldri har arrangert noe lignende tidligere. På riksledelsesnivå har vi etter hvert fått ganske så god erfaring, men vi valgte med hensikt ved begge demonstrasjonene å blande oss i så lite som mulig og i stedet overlate organiseringen til lokale krefter i Norrbotten og Dalerna for med det å riktig utfordre oss selv og teste vår organiseringsevne.
Det er ingen overdrivelse å påstå at man behøver en nærmest dobbelt så sterk organisasjon for å være i stand til å anordne det dobbelte antall demonstrasjoner – noe vi altså fikk til med bravur. Den nordiske motstandsbevegelsen er velorganisert og på stadig fremmarsj. Det viste vi med all tydelighet den 1. mai!
Sist og antagelig minst, men likevel stort i seg selv, er at vi satt ny rekord både med hensyn til antall seere på våre direktesendinger og antall donasjoner på én og samme dag. Det utgjør kanskje en mindre detalj i historisk sammenheng, men er likevel gode bevis for at vi stadig får større og bredere folkelig støtte.
Den 1. mai 2018 fortjener virkelig en plass i fremtidens historiebøker under kapittelet «Den nasjonalsosialistiske befrielsen av Norden». Takk til alle som gjorde dagen mulig, fra hardnakkede aktivister til anonyme bidragsgivere. Nå fortsetter kampen for å skrive neste stykke historie. Vi sees på Gotland under Almedalsuken!